PRIMITIVE  REFLEKSER
 
Når vi kommer til verden er det de medfødte refleksene som sørger for vår overlevelse og våre første bevegelser. Pusterefleksen og suge-refleksen er eksempler på dette.

En refleks er en bevegelse som ikke er styrt av viljen. Noen av de medfødte refleksene kalles primitive reflekser. De har kun en kortvarig funksjon med å hjelpe utviklingen fremover. Når jobben er gjort, vil de slukke ut eller integreres i mer modne bevegelsesmønstre. Dette skal normalt skje i løpet av det første leveåret. Dersom primitive reflekser ikke integreres fullstendig, kan utviklingen bli hemmet på ett eller flere områder.
 

 

RESTER  AV  PRIMITIVE  REFLEKSER 
KAN  SKAPE  STORE  FAGLIGE  OG  SOSIALE  PROBLEMER

Moro-refleksen er den refleksen som har størst innflytelse på hvordan vi fungerer personlig og sosialt, dersom den fortsatt er til stede. Den utløses av bevegelser med hodet, plutselige hendelser og inntrykk. Stresshormoner frigjøres, pusten blir anstrengt, immunforsvaret svekkes. Noen får astma, allergi eller store fysiske og psykiske spenninger.  Følelsesmessige eksplosjoner, angst, tvang og sosial tilbaketrekking kan være andre følger.

Etterslep av griperefleksen kan føre til et umodent og alt for hardt blyantgrep.  Også de toniske halsrefleksene kan skape problemer ved skriving. Ofte blir bokstavene større og større utover linjen, som gjerne avsluttes med en lang strek. Deretter kan armen ta seg en sving og dulte borti sidemannen. Evner og kunnskaper er som regel til stede, men det blir vanskelig å få noe ned på papiret. Dette er bare noen eksempler. Ufrivillige refleksbevegelser blir lett misforstått som slurv eller vrangvilje, noen ganger som umotiverte angrep eller vold.

Flere tegn på rester av primitive reflekser - klikk her.

HJEM