Pedagogiske tiltak ved
lese- og skrivevansker
Av Eva
Sandbakken
Artikkel
i Påtrykk, medlemsblad for sykepleiernes faggruppe
i alternativ
medisin, november 2005
Enkelte
politikere og andre kjente personer har vist oss at mennesker med
dysleksi ofte er kreative og ressurssterke. En skal likevel ikke
underslå at lese- og skrivevansker kan være en stor belastning.
Mange voksne vegrer seg for å lese, og når de en sjelden gang
likevel gjør det, går det gjerne tregt. Noen leser så sent at de
ikke får med seg undertekstene når de ser film. Følgene blir at de
føler seg utenfor i sosiale lag, der samtalene ofte dreier seg om
politikk, kjendiser, bøker og de siste filmanmeldelsene. Lese- og
skrivevansker kan også gjøre det problematisk å finne frem i
offentlige systemer og gjøre krav på sosiale og demokratiske
rettigheter. Det er derfor viktig å sørge for at alle elever lærer å
bruke skriftspråket på en funksjonell måte mens de enda går på
skolen. Vi har i dag kunnskaper og hjelpemidler nok til at dette kan
bli en realitet.
Ulike
former for lese- og skrivevansker
Lese- og
skrivevansker kan ha mange ulike årsaker. Noen elever har en
generell sen modning, slik at lese- og skriveutviklingen blir
forsinket i forhold til jevnaldrende. Redusert næringsopptak, dårlig
motorikk og konsentrasjonsvansker er eksempler på andre forhold som
kan skape vansker. Dysleksi er en spesiell form for lese- og
skrivevansker som skyldes en svikt i hjernens bearbeiding av
språklyder, en såkalt fonologisk svikt, hos elever som ellers har en
normal utvikling. Svikten fører til vansker med å skille mellom
lydene i språket, slik at ordene oppfattes uklart. Mange elever med
dysleksi har også dårlig arbeidsminne eller korttidshukommelse.
En
helhetlig tilnærming
Lese- og
skrivevansker bør ses i et helhetlig perspektiv og angripes fra
ulike vinkler. Kostveiledning og gode kosttilskudd kan gi hjernen
nødvendig næring og optimale arbeidsbetingelser. Flere funksjoner
som er nødvendig for lesing og skriving kan fremmes gjennom
alternative behandlingsopplegg og treningsprogrammer. Komplementære
tiltak må imidlertid komme som et tillegg til, og ikke som en
erstatning for pedagogiske opplegg. I det følgende rettes fokus mot
opplæringen i skolen.
Systematisk opplæring
God lese- og skriveopplæring er
nødvendig for alle elever, ikke minst for dem som møter problemer
underveis. For å kunne legge opp en hensiktsmessig plan for
opplæringen, er det nødvendig å vite hvor i læreprosessen hver
enkelt befinner seg. Legges forventningsnivået for høyt, har ikke
elevene forutsetninger for å kunne mestre. På den annen side blir
det ingen utvikling uten noe å strekke seg etter.
Skolen og den kommunale
Pedagogiske Psykologiske Tjeneste, PPT, har kartleggingsprøver og
tester som kan avgjøre nøyaktig hvor hjelpen bør settes inn. Dersom
skolen nøler med å ta problemene på alvor, kan foreldrene selv ta
kontakt med PPT, som har plikt til å utrede vanskene og gi råd for
opplæringen. Alle elever skal kunne få et tilfredsstillende utbytte
av sin skolegang gjennom pedagogiske tiltak, støtte og kompenserende
hjelpemidler. I det følgende kommenteres sentrale spørsmål en bør
stille seg i møte med lese- og skrivevansker:
- Kan
elevene skille mellom lydene i språket?
Evnen til å
skille mellom lydene i språket er en forutsetning for å lære å lese
og skrive. Elever med dysleksi har, som nevnt, vansker nettopp på
dette området. Slike vansker bør kartlegges ved skolestart, om det
ikke er gjort før. Når barna ikke har sans for rim og regler, og de
ikke er særlig glad i å bli lest for, er det tegn på at de trenger
trening i å skille språklydene fra hverandre. På skolen vil elevene
få problemer med å oversette lyder til bokstaver og omvendt. Et tegn
på dette er at de har vansker med å lese og skrive ord som ikke
betyr noe, såkalte ”non”-ord. Gjennom morsomme leker kan de f.eks.
lære å legge merke til rim, lytte ut den siste lyden i et ord osv.
Når barnas ferdigheter i å identifisere språklydene bedrer seg, blir
de mer interessert i å høre på når de voksne leser for dem. Da blir
også koblingen mellom lyder og bokstaver mer forståelig.
- Hvordan
er det med ordforrådet?
Når elevene skal
lære å lese, støtter de seg til ord de allerede kjenner. Barn lærer
seg normalt 7-8 nye ord hver dag, men dette går ikke av seg selv for
alle. Elever med lese- og skrivevansker har ofte et dårlig ordforråd
enn sine jevnaldrende. Det mest effektive tiltaket for å utvide
deres ordforråd, er å lese høyt for dem og snakke med dem om innhold
og begreper. En bør også lese fra elevens skolebøker, slik at de
lærer aktuelle ord og uttrykk. Gjennom lytting og dialog lærer de
også noe om hvordan en tekst bygges opp, og dette kommer til nytte
når de senere skal forfatte egne tekster. Har foreldrene selv
lesevansker kan lydbøker gjøre nytten, så lenge innhold og begreper
blir gjenstand for samtale. I våre dager kan en få tak i både
skjønnlitterære bøker og skolebøker på lydformat.
- Kan
elevene stave seg frem til ordene?
For å lese må elevene kunne bokstavene og være sikre på hvilke lyder
de representerer. Dersom dette ikke er på plass, er det her
treningen bør settes inn. Deretter kan de begynne å dele ordene opp
i sine enkelte lyder/bokstaver og omvendt dra lyder/bokstaver sammen
til ord. For bedre å forstå hvordan dette gjøres, kan elevene for
eksempel arbeide med bokstavbrikker, eller de kan klippe opp og
sette sammen setninger og ord de har formet selv.
- Går
lesingen etter hvert automatisk?
Målet er at lesingen skal gå automatisk, ved at elevene kjenner
igjen flere og flere ord uten å måtte stave seg frem. Automatisering
skjer ved å lese setninger eller små avsnitt om og om igjen, alene
og i kor med andre. Det er bedre med en daglig leseøkt på denne
måten, enn å stave seg gjennom side etter side. Ved repetert lesing
vil elevene gjenkjenne stadig flere ord og lesehastigheten vil øke.
Når de leser med støtte fra en voksen, som også kan forklare ukjente
ord, skal teksten være så lett at de straks kjenner igjen 80 % av
ordene. Skal de lese alene, bør denne prosentsatsen økes til 90.
- Er
lesingen og skrivningen sikker nok?
For sikrere og mer presis lesing og rettskrivning er det gunstig å
henlede elevenes oppmerksomhet mot hvordan ord kan bygges, bøyes og
settes sammen til nye ord. Grammatiske kunnskaper kan f.eks. hjelpe
dem til å kaste et lite blikk på endelsene når de leser, slik at
lesingen blir mer nøyaktig. Slike kunnskaper kan også redusere
tendensen til å skrive lydrett. For å fremme riktig bruk av enkle og
doble konsonanter, må elevene trene på å høre etter om ordet har
lang eller kort vokal, om de er såkalte ”dra- eller sprett-ord”. Ved
å lese opp det de har skrevet, vil de lettere høre feil, som f.eks.
oppdeling av sammensatte ord.
- Har
elevene forståelse for det de leser?
Det er ikke nok å kunne lese rent teknisk. Leseforståelse er helt
nødvendig for å kunne tilegne seg kunnskaper og anvende dem i ulike
situasjoner. Når lesingen er automatisert, kommer ofte
leseforståelsen av seg selv. Det kan imidlertid være behov for å
forklare forskjellige begreper og den dypere mening i teksten.
Gjennom diskusjon og refleksjon kan en også øve opp evnen til å se
sammenhenger, ta stilling til innholdet og forholde seg kritisk til
det. Med den flom av informasjon de unge møter i dagens samfunn, er
det svært viktig å utvikle slike ferdigheter.
- Hvordan
fungerer hukommelsen?
Kapasiteten i
arbeidsminnet, som er en del av hukommelsen, er ofte dårlig hos en
del elever med lese- og skrivevansker. De kan ha vanskelig for å
forholde seg til flere elementer samtidig. Dette er elever som helst
må ha én beskjed av gangen, og som ikke husker den første delen av
en lang setning. Et godt arbeidsminne er en forutsetning for
konsentrasjon og læring. Visuell støtte kan være en god hjelp til å
fastholde informasjon i minnet så lenge at det blir mulig å
bearbeide den. Indre visuelle forestillinger, fantasifulle
assosiasjoner og hukommelsesteknikker er andre strategier som kan
være til hjelp. Memory-spill og Sudoku er også nyttig trening for
hukommelsen, som gjerne kan utfordres daglig.
- Er det
behov for digitale hjelpemidler?
Bruk av PC og pedagogisk programvare
kan virke motiverende og utviklende, samtidig som utstyret kan
kompensere for ferdigheter som ennå ikke er på plass. Når elevene
arbeider ved PC-en leser og skriver de mer enn ellers og dette fører
til økte ferdigheter. Når de kan jobbe foran PC-en har de også
lettere for å konsentrere seg. I påvente av funksjonelle
leseferdigheter kan elevene bruke lærebøker på lydformat. Ved hjelp
av skanner kan de overføre tekst fra læreboka til en datafil, for
deretter å arbeide videre med stoffet. Forutsetningen for å få et
godt utbytte av å bruke PC i skrivearbeidet er at elevene lærer
Touchmetoden. Da får de rettskrivningen ”inn gjennom fingrene”. Å
skrive på PC stiller ikke så sterke krav til finmotoriske, visuelle
og auditive funksjoner som å skrive for hånd. Det merkelige er at
håndskriften som regel bedrer seg, selv om elevene skriver mye på
PC. For dyslektikere kan et utvidet retteprogram likevel være til
god hjelp i prosessen. Det kan også være aktuelt med et
opplesningsprogram. Tyngre vansker krever mer avanserte
hjelpemidler.
Så lenge elevene ikke har
tilstrekkelige ferdigheter, har de behov for lese- og skrivehjelp.
De skal normalt lære det samme fagstoffet som sine jevnaldrende, men
læring og dokumentasjon av kunnskaper må skje på andre måter. De
første skoleårene kan det være nok at lærere eller foreldre fungerer
som lese- og skrivehjelp. Jo eldre elevene er, og jo mer hårdnakkede
problemene er, desto mer aktuelt er det å erstatte støtten fra de
voksne med digitale hjelpemidler. Lese- og skrivevansker skal ikke
hindre elevenes faglige utvikling og en økende selvstendighet.
Ikke vente og se
Skolen har et
pedagogisk ansvar for å tilpasse opplæringen etter elevenes behov.
Det er dessverre ikke uvanlig at lærere har en avventende holdning
til lese- og skrivevansker. Mange elever opplever derfor at de ikke
blir tatt på alvor, og de føler seg alene om problemene. De bruker
mye energi på å skjule sine vansker for andre, og de tyr ofte til
overlevelsesstrategier som uro, utagerende atferd eller
tilbaketrekking.
En skal ikke
undre seg over at en slik situasjonen fører til en kontinuerlig
stresstilstand. Det er stresshormonene som sørger for å koble inn
overlevelsesmekanismene. Problemet er at evnen til læring og logisk
tenkning samtidig kobles ut. Stress og lese- og skrivevansker virker
derfor gjensidig forsterkende, og elevene blir lett hengende etter i
fagene.
Elever som
subjektivt opplever at det er vanskelig å lese og skrive, har behov
for å bli møtt med forståelse og handling.
Det er ingen grunn til å
vente og se!
Kilder:
Brøyn, T
og Schultz, J H (red) (1999). IKT og tilpasset opplæring.
Tano Aschehoug
Høyen, T og Lundberg, I
(2000). Dysleksi. Fra teori til praksis. Oslo:
Gyldendal Norsk forlag.
Lyster,
SA (2003). Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom.
Kartlegging og tiltak. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Sattler,
JM (2001). Assessment of Children. Cognitive
Applications. San Diego: Jerome M.
Sattler, Publisher, Inc.
Wold, AH, red. (1996). Skriftspråkutvikling. Om hvordan barn
lærer å lese
og skrive. Oslo:Cappelen.
HJEM |