BERØRING -  TAKTIL SANS
 

I huden sitter nerver som tar imot inntrykk om kulde, varme, smerte og berøring. Denne sansen alarmerer oss ikke bare om farer. Den gir oss informasjon om særtrekk ved gjenstander slik at vi kan kjenne dem fra hverandre. Når vi rører ved noe, kan vi selv med bind for øynene avgjøre om en gjenstand er myk eller hard, glatt eller ru.

 
SOSIALE  PROBLEMER

Den taktile sans kan være for lite følsom. Eksempler på dette ser vi når barn ikke merker at de dulter borti ting, eller når de ikke reagerer på å slå seg. De oppsøker barske aktiviteter og ypper gjerne til slagsmål for å få tilstrekkelig med taktile stimuli. Noen har en tvangsmessig tendens til å ta på andre.
 
Berøringssansen kan på den annen side være overfølsom, slik vi opplever den er hos barn som unngår berøring og reagerer sterkt på det minste lille skramme.  Samtidig kan de tåle mye smerte ellers. Dette får konsekvenser for valg av fritidsaktiviteter, og for hvordan de uttrykker følelser.  Overfølsomhet kan også komme til uttrykk ved vegring mot enkelte klesplagg. Når et barn protesterer høylytt på å ha på seg finstasen eller en voksen kvier seg for å gå i selskap, kan det nettopp være et taktilt problem som ligger til grunn.
 
PROBLEMER  MED  NÆRE  RELASJONER
 
Gjennom berøring får vi fylt behov som omsorg og oppmerksomhet når noen stryker oss over ryggen. Dersom vi ikke oppfatter dette på den rette måten, kan hele vår utvikling lide under det. Når barn ikke vil ha fysisk trøst, blir det vanskelig for foreldrene å etablere et varmt følelsesmessig forhold til det. Barnet går dermed glipp av noe av grunnlaget for nære relasjoner til andre mennesker.