|
ARV OG MILJØ
Problemer
med utvikling, læring, atferd og positiv sosial deltakelse
kan
være arvelig betinget, men
EN STOR DEL
AV VANSKENE KAN SKYLDES STRESS
SOM
HAR LAGT SEG PÅ TOPPEN AV ET
UNDERLIGGENDE PROBLEM
Ved
å dempe stressnivået kan altså en stor del av problemene være løst.
Dermed kan den enkelte få frigjort ressurser til å leve godt med den
lille delen som eventuelt skyldes arv.
Problemer kan vokse seg store, når vi ikke forstår dem og ikke vet hva
vi kan gjøre med dem.
Lenge
før vi voksne begynner å tenke på at barnet kan ha en vanske eller plage, har barnet selv oppfattet at det har problemer
Slik beskrev en ung mann hvordan han opplevde barnehagetiden.
Mange
misforståelser oppstår fordi vi vet for lite om bakgrunnen for
problemene. Når et barn ikke ser oss i øynene når vi snakker det til
rette, kan vi lett tro at det skyldes uoppdragenhet. Det kan like
gjerne være en kamp eller flukt-respons, som gjør det fysisk umulig å
fokusere på noe sentralt. Denne responsen er også ansvarlig for mye av
det vi voksne tror kan være slurv og latskap i skriftlige arbeider.
Som
voksne blir vi frustrert når vår oppdragelse og undervisning ikke fører
frem. Derfor har vi lett for å moralisere, sette strengere grenser,
bruke uvirksomme metoder mer intenst eller stille krav som barnet ikke
har forutsetninger for å innfri. Resultatet er som regel økt
frustrasjon og opplevelse av nederlag for begge parter.
Mange
barn og unge opplever å gå inn i sitt voksne liv uten en basis av
forståelse, aksept, støtte og hjelp. Dermed kan veien til å søke
dekning for disse behovene i tvilsomme miljøer bli kort.
Som
voksne bør vi derfor ta ansvar for å undersøke om årsakene til ulike
problemer kan ligge andre steder enn der vi har trodd til nå.
Ingen kan ha greie på alt, men i vårt samfunn skal det være mulig å
spore opp nødvendig informasjon på de fleste områder. Om vi
ikke alltid kan fjerne problemene, kan vi ofte gjøre mer for å
tilrettelegge og hjelpe den som opplever dem på kroppen.
|